Ordbok

Ordbok for arverett — fra A til Å

Grundige forklaringer på sentrale begreper innen arv, testament, skifte og arveoppgjør. Velg en bokstav, eller søk direkte etter et ord.

AOrd på A

Arv: Verdier, rettigheter og forpliktelser som overføres fra en avdød person (arvelater) til arvingene. Arven kan fordeles enten etter arvelovens regler eller etter et gyldig testament. Arv kan bestå av både penger, eiendom, løsøre, fordringer — og i visse tilfeller også gjeld dersom arvingene overtar gjeldsansvaret.
Arvelater: Den personen som er død og hvis formue skal fordeles. Også kalt avdøde. Det er arvelaters formuesforhold ved dødsfallet — eiendeler, gjeld, ektepakter og eventuelt testament — som danner grunnlaget for arveoppgjøret.
Arving: Person, eller i noen tilfeller en institusjon, som har rett til arv etter arveloven eller etter testament. De viktigste gruppene er livsarvinger (barn og deres etterkommere), ektefelle og samboer med felles barn, samt slektninger lenger ut i arveklassene dersom det ikke finnes nærmere arvinger.
Arveklasse: Arverekkefølgen etter arveloven. Arvingene er inndelt i tre arveklasser: første arveklasse er arvelaters barn, barnebarn og oldebarn; annen arveklasse er foreldre, søsken, nieser og nevøer med etterkommere; tredje arveklasse er besteforeldre, tanter og onkler, samt fettere og kusiner med barn. Det er den nærmeste arveklassen som arver — finnes det arvinger i første klasse, går hele arven dit. Bare hvis ingen i den nærmeste klassen lever, går arven videre til neste.
Arvelott: Den enkelte arvings andel av boet. Arvelotten beregnes etter at gjeld, kostnader, ektefellens andel og eventuelle legater er trukket fra. Hvor stor arvelotten blir, avhenger av antall arvinger, om det finnes testament, og hvilken arveklasse arvingen tilhører.
Arveoppgjør: Hele prosessen fra dødsfallet til boet er endelig fordelt mellom arvingene. Arveoppgjøret kan skje som privat skifte (arvingene ordner det selv) eller offentlig skifte (tingretten oppnevner bobestyrer). Et grundig arveoppgjør omfatter registrering av eiendeler og gjeld, varsling av kreditorer (proklama), verdsettelse og endelig fordeling.
Arveavkall: Når en arving frasier seg arven, helt eller delvis, før dødsfallet eller før utbetaling. Arveavkall kan gjøres betinget eller ubetinget, og kan brukes blant annet for at arven skal gå direkte til neste generasjon. Avkall må gjøres skriftlig og bindende — det er ikke nok å «la være å ta imot».
Avkorting av arv: Når verdier som en livsarving har mottatt fra arvelater mens denne levde — typisk gaver, forskudd eller særlig støtte — trekkes fra arvingens arvelott ved oppgjøret. Avkorting krever som hovedregel at det er bestemt av arvelater på det tidspunktet ytelsen ble gitt, og at det kan dokumenteres. Hensikten er å sørge for likebehandling mellom søsken og andre livsarvinger.
Arvepakt: Bindende avtale i testament om at testamentet ikke senere skal endres eller tilbakekalles. Arvepakt brukes sjelden, fordi den binder testator for fremtiden, men kan være aktuell ved gjensidige testamenter eller i forbindelse med generasjonsskifte. Formuleringen må være klar og uttrykkelig.
Arvetvist: Konflikt mellom arvinger — typisk om gyldigheten av et testament, fordeling av eiendeler, verdsettelse eller om en arving har fått forskudd. Mange tvister løses gjennom forhandling eller mekling, men noen ender i tingretten. Tidlig juridisk bistand reduserer ofte konfliktnivå og kostnader.

Trenger du hjelp med arverett?

Sammenlign advokater med spesialisering innen arv, testament og skifte — og få en gratis, uforpliktende vurdering.

Få gratis vurdering