Alle artikler

Arv etter loven

Hvem arver når noen dør?

Når det ikke finnes testament, avgjør arveloven hvem som arver og hvor mye. Her er rekkefølgen.

Sist kontrollert 17. november 2026 · Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning

Et gammelt fotoalbum ligger åpent på et trebord ved vinduet

Kort svar

Ektefelle arver først sin del. Deretter arver barn og barnebarn. Finnes ingen livsarvinger, arver foreldre og deres etterkommere (søsken, nevøer og nieser), og så besteforeldre og deres barn og barnebarn. Barn av søskenbarn og fjernere slekt arver ikke etter loven.

Ektefellen

Er det barn, arver ektefellen en firedel, men minst 4 G (546 196 kroner), se arveloven § 8. Er det ingen barn, men foreldre eller deres etterkommere, arver ektefellen halvparten, men minst 6 G (819 294 kroner), se arveloven § 9. Er det heller ingen slike slektninger, arver ektefellen alt.

Første arvegangsklasse: barn og barnebarn

Barna arver likt. Er et barn død, går den delen til barnets barn. Se arveloven § 4.

Andre arvegangsklasse: foreldre og søsken

Uten livsarvinger arver foreldrene likt. Er en forelder død, går den delen til forelderens etterkommere, altså avdødes søsken og deres barn. Se arveloven § 5.

Tredje arvegangsklasse: besteforeldre

Finnes ingen i første og andre klasse, arver besteforeldrene, og etter dem deres barn og barnebarn. Fjernere slekt enn besteforeldrenes barnebarn – for eksempel barna til søskenbarn – arver ikke, se arveloven § 6. Søskenbarn er besteforeldrenes barnebarn og kan dermed arve i denne klassen.

Samboer

Samboer med felles barn har rett til 4 G. Samboer uten felles barn arver ikke etter loven. Se samboer og arv.

Når ingen arver

Har avdøde ingen arvinger, går formuen til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, se arveloven § 76.

Kilder

Innholdet er generell informasjon og ikke en vurdering av din sak. Regler og beløp kan endres; sjekk kildene for gjeldende versjon.

Les også

Motta tilbud fra advokat

Annonse · via Adtraction til Tjenestetorget